Et lite stikk fire ganger i året kan redde 12 liv!

Skrevet av Marit Asheim

Hei, Marit Asheim her! Jeg tenkte å fortelle litt om min erfaring som blodgiver.

Hadde du spurt meg for noen år siden hadde jeg ristet på hodet. Blodgivning, det er ikke noe for meg, ville jeg svart. Og gjerne ledd litt. Jeg som hater blod, og alltid ligger våken hele natta hvis jeg vet det venter en blodprøve dagen etter. Nei, da får jeg heller finne andre måter jeg kan utgjøre en forskjell på.

Nå derimot tar jeg meg selv i å smile hver gang jeg går inn dørene på Ullevål Universitetssykehus for å ta heisen opp i fjerde etasje. Det er helt merkelig. Men av og til er andre ting viktigere enn min egen redsel. Og for meg har personalet i Blodbanken definitivt utgjort en forskjell!

Desember for to år siden bestemte jeg for å gi det et forsøk. Skal man overvinne en redsel, er det beste å konfrontere den fullt ut. Er det ikke? Jeg tenkte i alle fall det, og meldte meg som blodgiver på nettet. En gang i januar fikk jeg time, og troppet litt nervøst opp i lokalene til Blodbanken. Hva jeg var redd for er jeg egentlig ikke sikker på. Trolig var det sprøytestikket som ventet jeg så frem til å få overstått. Men her inne var det ingen som lo av redselen min. Tvert imot ble den tatt veldig på alvor. Første besøk er nemlig først og fremst en form for intervju. Det er viktig å kartlegge om man egner seg som blodgiver. Blodbanken trenger opplysninger om hvor du har reist i det siste, sykdommer du har hatt eller som ligger til familien, allergier du har eller medisiner du går på. Kort fortalt en hel rekke med spørsmål. I tillegg får du god informasjon om hva det vil si å være blodgiver. Det hele avsluttes med en liten blodprøve. Denne vil Blodbanken enda mer informasjon om deg, og ikke minst vise om du faktisk egner deg som blodgiver.

1612803_10156270645755024_1115274820_o

For min del er resten av historien bare positiv. Personalet i Blodbanken er alltid hyggelige, de har god tid til å prate med deg, de er flinke til å stikke (jeg har lært meg at det lille sprøytestikket slett ikke er vondt), det er behagelige stoler du sitter i den lille halvtimen det hele tar – og attpåtil får du både mat, drikke og en liten gave som takk for den halvliteren blod du gir fra deg. Jeg knasker jerntabletter så godt jeg kan mellom besøkene, og synes det er like kjekt hver gang det tikker inn en ny sms om at det er tid for ny avtale. Hvem skulle trodd!

Og kan jeg, kan helt sikkert flere! Har du en time å avse opptil fire ganger i året er mye gjort. På vei ut av Blodbanken møter du en plakat med teksten «en halv liter blod kan redde tre liv». Det er ikke å komme bort fra at man føler seg litt bedre etter hvert besøk! Plutselig en dag kan det være jeg som trenger at noen andre har gitt blod. Da er det godt å kunne tenke på at jeg også har delt med noen!

12394326_10156270645160024_1792492359_o

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *